Kratom har en kompleks juridisk status på verdensbasis, med ulike land som har valgt forskjellige tilnærminger til reguleringen av planten. Til tross for at kratom ikke er underlagt internasjonal kontroll under FNs narkotikakonvensjoner, har noen land innført nasjonale restriksjoner eller forbud.
I de fleste landene hvor kratom vokser naturlig og har en lang historie for tradisjonell bruk, som Thailand og Myanmar, er planten imidlertid lovlig og akseptert. I de siste årene har flere av disse landene tatt aktive skritt for å oppheve tidligere restriksjoner og legalisere kratom, noe som anerkjenner dens kulturelle og medisinske betydning.
I USA, hvor kratom har vokst i popularitet de siste tiårene, har det vært flere forsøk på å forby planten på føderalt nivå. I 2016 foreslo Drug Enforcement Administration (DEA) å klassifisere kratom som en Schedule 1 Drug, samme kategori som heroin og LSD. Dette utløste en massiv offentlig protest, med over 130 000 amerikanere som signerte en appell mot forslaget. Til slutt trakk DEA forslaget og kratom forble lovlig på føderalt nivå, et bemerkelsesverdig eksempel på at folkelig mobilisering kan påvirke ruspolitikken.
I Europa har de fleste landene ingen spesifikk regulering av kratom, i tråd med anbefalingene fra European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). Noen få land, som Polen og Sverige, har innført visse restriksjoner på salg og markedsføring av kratom, men planten er fortsatt lovlig å bruke og besitte for personlig bruk.
På denne bakgrunnen fremstår Norges beslutning om å klassifisere kratom som narkotika i 2024 som et betydelig avvik fra internasjonal praksis og konsensus. Ved å plassere kratom i samme kategori som langt farligere stoffer, sender norske myndigheter et uheldig signal og bidrar til økt stigmatisering av brukerne.
Legemiddelverkets avgjørelse ser ut til å ignorere den voksende vitenskapelige evidensen for kratoms potensielle helsefordeler og lave skadepotensiale. I stedet for å følge eksempelet til land som USA, hvor folkelig engasjement bidro til å stanse et forbud, har norske myndigheter valgt en restriktiv linje som begrenser videre forskning og hindrer tilgang for personer som kunne hatt nytte av planten.
Vi mener at Norges tilnærming til kratom bør revurderes i lys av internasjonal praksis og vitenskapelig evidens. I stedet for et forbud, bør vi utforske alternative reguleringsmodeller som tillater ansvarlig bruk og forskning, samtidig som vi iverksetter tiltak for å sikre produktkvalitet og forhindre misbruk. Ved å følge en kunnskapsbasert og human tilnærming, kan vi unngå de negative konsekvensene av et forbud og ivareta interessene til både individet og samfunnet som helhet.